Frokostseminar: Historiefortelling i en digital hverdag

Share Button
Frokostseminer; historiefortelling i en digital hverdag

Tirsdag morgen dukket det opp 130 personer i auditoriet til Villa Bergehus for å lytte til våre søsterselskap OMD og PHD, med fler, holde historiefortelling i en digital hverdag.

History of cool

«Ingenting er mindre kult, enn å holde et kåseri om kulhet», slik innledet Kenneth Tangnes det første segmentet ‘History of Cool’. Vi blir introdusert for ulike begreper, trender og ‘attitudes’ som blir assosiert med det å være kul. Tangnes trakk oss tilbake til videregående og til de «kule gjengene som hadde det lille ekstra», og fikk oss til å reflektere over hva som er kult i vår egen hverdag. Han fikk oss til å reflektere over hvordan hva som er kult faktisk kan endre seg forholdsvis raskt og hvilke konsekvenser dette har. Hva vil skje med en kul by eller reisedestinasjon om den plutselig ikke var så kul lenger? Hva vil det ha å si for turismen og økonomien til det gitte stedet? Han fikk oss til å tenke over hvordan man kunne tilgi noens mindre smarte handlinger basert på en kulhetsfaktor. Som for eksempel at tidligere POTUS Barrack Obama fikk kallenavnet «dronepresidenten», men forløpet til det ble raskt tilgitt fordi han rett og slett er så likandes.

History of Cool

Skjermdump fra teaserfilmen til History of Cool.

Poenget til Tangnes er at jakten på kulhet er stor og omfattende i markedsføring, og at vi alle bør hige etter å være kule i budskapene våre. I hvert fall til visse segmenter, og i hvert fall i en digital hverdag.

En norsk kjærlighetshistorie

Etter kulhet og fordommer ble det fulgt opp med en norsk kjærlighetshistorie fra Geelmuyden Kiese og Den Norske Turistforeningen.

– Vi måtte finne «cool» og da brukte vi nørds, sa Marius Eriksen fra GK da han skulle innlede problemstillingen til DNT.

Første slide på skjermen starter med «det var en gang» og fortsetter med å fortelle oss at det var 750 000 medlemmer som trodde de var medlemmer. Det var en medlemsmasse som søkte hvert år i alder, og 60 % av disse var over 55 år. Tilslutt fikk vi vite at det var en jevn netto medlemsvekst på 2-3 % i året, uansett hva som ble tilbudt og hvilke kampanjer man kjørte.

Men GK visste noe svært nyttig som skulle hjelpe dem mot målet sitt.

– Det kuleste i friluftsliv i dag, er å gå tur, sa Eriksen under seminaret.

Men all kommunikasjon som ble gjort handlet om turene, stiene og hyttene – ikke menneskene. Bilder som ble vist var av rygger, og ikke smilende, turglade personer. Dermed satset GK på å gjøre 2016 til ungdom- og familieåret. Målet var å doble veksten av medlemmer og gjøre DNT Ung til det kule alibiet til DNT. I tillegg fant de inspirasjon i en gammel kampanje.

#mittlekeland, den norske turistforeningen, geedmuyden kiese

– Vi relanserte verdens største lekeland (red. anm. naturen). Målet var å engasjere mamma og pappa igjen, så vi skapte et univers hvor foreldre kunne se naturen gjennom et barns øyne, fortalte Eriksen.

Dette universet fungerte godt i en digital hverdag, til tross for at det oppmuntret til å legge fra seg digitale enheter og heller nyte naturen.

Rekrutterte testfamilier

Emneknaggen #mittlekeland ble innført, i tillegg til at de hadde et fysisk og digitalt univers med arrangement i hele Norge, samt Facebook-konkurranser. De kjørte ut annonser på Finn.no hvor de søkte testfamilier som kunne teste ut DNTs turer, stier og hytter. Alt i alt ble det fem familier som fikk 30-40 opplevelser hver seg. Deretter rekruttere de en såkalt nørd som kunne gjøre DNT Ung til noe kult. Det førte til YouTube-konseptet «Truls mot naturen», hvilket ble 28 episoder med YouTuber og influencer, Truls Valsgård, som skulle gjøre ting han ikke kunne. Resultatet av all innsats i 2016 ble 50 000 medlemmer som ble tilknyttet familiemedlemskapet, hvorav halvparten var nye medlemmer. #mittlekeland fikk oppunder 50 000 naturbilder og DNT har aldri hatt en så høy medlemsvekst som i 2016, i følge Eriksen knuste de målet sitt om å doble veksten.

Altså en norsk kjærlighetshistorie med en lykkelig slutt.

Banking detox challenge
– bort fra en digital hverdag

Det er ingen tvil om at oss i den yngre generasjonen tar mye for gitt, deriblant hvor enkle banktjenestene er. Vi legger ikke så mye vekt på bank, annet enn at det er nødvendig å ha – men noe traust og kjedelig. Søsterbyrået vårt, PHD, fikk i utfordring av Nordea å gjøre banken litt mer verdsatt, om ikke hippere. De måtte engasjere unge voksne og det på en artig måte. PHD løste dette ved å velge ut et knippe influencere som skulle dokumentere at de måtte gå en hel uke uten å bruke noen digitale banktjenester. Dette inkluderte betalingsløsninger på nett og betaling med bankkort.

Nordea Banking Detox Challenge, Nordea Bank, Kong Halvor

Skjermdump fra den innledende videoen til Kong Halvor.

Kampanjen skapte et høyt engasjement på alle kanalene influencerne postet innholdet på (YouTube, Instagram og Snapchat). De som var involvert synes selv kampanjen var veldig gøy og postet også mye organisk for å promotere utfordringene de møtte underveis. Nordea ble veldig ofte nevnt på positive måter i kommentarene, så det var også en tydelig avsenderidentitet – hvilket var svært viktig for alle parter.

Målet med kampanjen var å ha 1 % engasjementsrate, hvilket høres lite ut – men med et gjennomsnitt som ligger på 0.2 %, er dette ganske mye. Dette målet klarte de med glans og mer til, og endte med 4 % engasjementsrate og en økning på alle positive måter generelt. Her fikk de alle føle på hvordan det var før vi hadde en så digital hverdag som den vi har i dag, og det med en artig vri.

Superhelter og Quarter Pounders

Neste kampanje vi ble introdusert for gikk live på mandag, derfor har vi ingen resultater for hvordan den har gått hittil. Til gjengjeld fikk vi en litt annen innsikt i strategien. Våre andre søsterbyrå OMD og DDB gikk sammen om en kampanje for McDonald’s, og resultatet ble QP-Man. Før vi går inn i detaljene på kampanjen, er det viktig å vite at målet var å treffe såkalte Millenials og har derfor brukt aspekter som er står svært høyt i den generasjonen. Deriblant superhelter. All researchen de har gjort fra Superman til Deadpool førte til McDonald’s egne, nye superhelt; QP-Man.

Q

Skjermdump fra spillet på mobil

QP-Man er karakteren i et mobilspill som ble utviklet for McDonald’s, kalt McAttack. Målet var å skape et høyt engasjement og ha mange mennesker bruke mye tid på spillet. Det spilles direkte i nettleseren på en smarttelefon og premiene består av burgere. En av måtene de nå sprer spillet på, er via fem YouTubere som har kanaler om gaming og dataspill, med veldig engasjerte fans. De fikk frie tøyler da det kom til innholdet, så lenge spillet ble promotert. Man får blant annet se noen av dem spille McAttack og kommentere prosessen mens dem holder på.

Hvordan kampanjen gjør det, gjenstår bare å se. I mellomtiden kan man se den kule introduksjonsvideoen av QP-Man, som er tydelig inspirert av seriehiten Westworld:

Videoen ble raskt fjernet av Facebook på grunnlag av nakenhet.

Hvordan vekke følelser hos de likegyldige

Til slutt fikk vi en rask leksjon av Tungtvann-regissør Per Olav Sørensen, som rett og slett handlet om hvorfor reklame ikke angår han. Som regissør er han vant med å kommunisere med mange mennesker, han skal vekke følelser hos seerne.

– Når jeg gråter, så skal én million andre gråte også, sa regissøren om arbeidet sitt.

Hans poeng med leksjonen om å vise følelser og vekke følelser, er at det ikke er nok om det i reklameverden. Han mener vi har et godt utgangspunkt, spesielt med alle kanalene vi kan dele innhold på nå. Og selv om vi har en eksepsjonell idé, mener Sørensen at det ikke er nok så lenge det ikke er noen bakgrunn.

Per-Olav Sørensen, regissør, frokostseminar digital hverdag

– Jeg ønsker å vite alt om karakteren; hvem, hva, hvorfor. Det må være en etikk og en moral, sier han og påpeker at han ikke ser den viljen i reklamebransjen.

Sørensen ba oss om å tenke over to ting; hvem er vi og hva står vi for? Grunnen til at han ber oss om dette, er nettopp fordi han bryr ikke seg om reklame. Han kjøper ikke nødvendigvis et produkt for produktets skyld, men engasjementet rundt det. Poenget er også det at han er ikke den eneste som er sånn.

– En gruppe dere aldri vil nå, er han «average Sørensen», konstaterer han og utdyper at det ikke må være sånn.

Om vi klarer å gi han engasjement, moral og etikk – da kjøper han produktet.

– Det er ikke stå stor avstand, dere må bare finne de riktige historiene. Det riktige ståstedet. Finn ut hva bedriften egentlig tenker, råder Sørensen og mener det er da reklamebransjen kommer til å selge flere varer og sitte lenger i kundenes minne.

Det er vel trygt å si at grunnpoenget til Sørensen er at vi må våge å vise mer følelser – å skape en historie, selv når alt skal skje raskt og enkelt i hva vi kaller en digital hverdag.

Følg med på PHDs og OMDs Facebook-sider for ytterligere oppdateringer om kommende frokostseminar.